Etter møte vi hadde med den utrolig fasinerte buddhisten fikk vi inntrykk av at det å være glad er en sentral ting innen buddhismen.
Han tok jo ett eksempel på det å vaske doen, at dette kunne være ekstremt kjedelig og en smule ekkelt, kommer an på. Etter det at du har meditert vill disse negative tankene forsvinne, du vil tenke det gode rundt alt, da vil det å vaske doen bli en lek. Om du klarer å stenge ute de negative tankene og heller tenke 100% positivt eller ikke tenke i det hele tatt vill dette gå som en lek.
For at du skal klare å få til å tenke positivt kreves det meditering. Dette er jo et veldig sentralt tema innenn buddhismen. Det å trene meditering, å stenge tankene ute krever flere års meditering. Det som kreves for å meditere er egentlig bare øving på øving. Det som trengs er ro, noe å sitte på, en god konsentrasjons evne. Da du har dette er det bare å begynne å sitte helt stille med øynene igjen.
Jeg syntes dette her høres ekstremt vannskelig og skjedelig ut, bare det å sitte helt stille i timevis til dagen er jo døfødt. Men det du får igjen får meditasjon virker ekstremt interesant ut, men kunne ikke tenke meg til å gjøre det. Hvertfall ikke i dette livet.
Det er ikke bare å sette seg ned å meditere, buddhistene mener at du må være buddhist og ha oppnådd nirvana for å meditere. det som er viktig innenfor buddhismen er jo også karma, derfor mediterer de, da blir alt godt og de vil få god karma.
mandag 2. november 2009
mandag 26. oktober 2009
En god samvittighet.
Fru warden er en rik og velstående dame med en helt ok samvittighet.
Hun er av den typen som ikke liker å bruke penger på unødivendige ting når hun vet at det er andre i hennes område som er fattige og trenger pengene mer enn det hun selv gjør. Hun vil gjerne utjevne fattigdommen og nøden. Men da hun fant ut at fruen i huset til de fattige hun besøker ikke er annet en en prostituert forlater hun huset i sinne. Kielland har gitt henne navnet Warden fra engelske filmer hvor warden betyr fengselsdirektør og føler seg hevet over de andre i sitt sammfunn.
En god samvittighet inneholder en go del ironi, mest om fru warden som for gjennomgå en del.
Hun skal jo liksom prøve å hjelpe de fattige men da hun fant ut at det ikke fantes noe fattigdom som har noe barmgjertig med seg viker hun unna. Hun mener at den type menneske verken bør eller kan hjelpes.
Budskapet i novellen er at fattigdom skaper elendighet og får folk til å gjøre ting som de egentli ikke har noe særlig lyst til å gjøre.
Hun er av den typen som ikke liker å bruke penger på unødivendige ting når hun vet at det er andre i hennes område som er fattige og trenger pengene mer enn det hun selv gjør. Hun vil gjerne utjevne fattigdommen og nøden. Men da hun fant ut at fruen i huset til de fattige hun besøker ikke er annet en en prostituert forlater hun huset i sinne. Kielland har gitt henne navnet Warden fra engelske filmer hvor warden betyr fengselsdirektør og føler seg hevet over de andre i sitt sammfunn.
En god samvittighet inneholder en go del ironi, mest om fru warden som for gjennomgå en del.
Hun skal jo liksom prøve å hjelpe de fattige men da hun fant ut at det ikke fantes noe fattigdom som har noe barmgjertig med seg viker hun unna. Hun mener at den type menneske verken bør eller kan hjelpes.
Budskapet i novellen er at fattigdom skaper elendighet og får folk til å gjøre ting som de egentli ikke har noe særlig lyst til å gjøre.
fredag 2. oktober 2009
Religionsfaget.
Til nå i religionstimene har vi jobbet bra. Det er bra du kommer med gjennom gang av hvert kapittel hvor vi kan diskutere rundt og gjøre oppgaver etterpå. Hjemmeoppgaver er helt greit og ha av og til, men kan bli litt stress når vi får til hver uke.
Alt i alt er jeg fornøyd med hvordan vi har arbeidet med religionen.
Alt i alt er jeg fornøyd med hvordan vi har arbeidet med religionen.
onsdag 23. september 2009
Essay
Essay
Hva er et Essay:
- I følge Wikipedia
Et essay er en tekst som stiller spørsmål ved kjente forestillinger eller aktuelle saker.ssay er ganske nært slektet med kåseri, blant annet ved at begge sjangrene er personlige og subjektive tekster hvor du «leker» med et emne.
2Typer Essay:
Personlig essay:
Det personlige essayet skrives i jeg-form og bygger ofte på personlige erfaringer og refleksjoner.
Essayet er heller ikke ensidig argumenterende eller misjonerende.
I essaysjangeren er det akseptert med ‘sidesprang’ fra hovedemnet i form av innfall og digresjoner. I motsetning til kåseriet er som regel essayet ikke humoristisk, det kan inneholde et snev av ironi, men det skal jevnt over være saklig fordi essay er en sakprosatekst. En kan kanskje si det slik at mens kåseriet har som mål å underholde og more, har essayet mer som formål å vekke ettertanke.
Saksessay:
Forfatteren av saksessayet setter selve saken i sentrum, mens forfatteren selv trer mer i bakgrunnen. Saksessay kalles også formelt essay eller vitenskapelig essay.
Punkter som kan hjelpe deg med å skrive en essay:
* en lengre, underholdene, lærerik "artikkel" om et bestemt tema
* personlig
* stor språklig bevissthet hos essayisten (ligner på skjønnlitteratur)
* skrives av skjønnlitterære forfattere (Holberg, Garborg, Vinje)
* forfattere er til stede i teksten (ofte jeg-form)
* samspill mellom sak og sinn
* lett, ledig
* åpent, diskuterende
* prøvende tilnærmingsform (forsøk)
* sjelden en klar konklusjon (overlates til leseren)
* virkemidler: humor, ironi, språklige bilder, ufullstendige setninger, retoriske spørsmål
* samtale med en tenkt leser
* krevende både i språk og tema
Hva er et Essay:
- I følge Wikipedia
Et essay er en tekst som stiller spørsmål ved kjente forestillinger eller aktuelle saker.ssay er ganske nært slektet med kåseri, blant annet ved at begge sjangrene er personlige og subjektive tekster hvor du «leker» med et emne.
2Typer Essay:
Personlig essay:
Det personlige essayet skrives i jeg-form og bygger ofte på personlige erfaringer og refleksjoner.
Essayet er heller ikke ensidig argumenterende eller misjonerende.
I essaysjangeren er det akseptert med ‘sidesprang’ fra hovedemnet i form av innfall og digresjoner. I motsetning til kåseriet er som regel essayet ikke humoristisk, det kan inneholde et snev av ironi, men det skal jevnt over være saklig fordi essay er en sakprosatekst. En kan kanskje si det slik at mens kåseriet har som mål å underholde og more, har essayet mer som formål å vekke ettertanke.
Saksessay:
Forfatteren av saksessayet setter selve saken i sentrum, mens forfatteren selv trer mer i bakgrunnen. Saksessay kalles også formelt essay eller vitenskapelig essay.
Punkter som kan hjelpe deg med å skrive en essay:
* en lengre, underholdene, lærerik "artikkel" om et bestemt tema
* personlig
* stor språklig bevissthet hos essayisten (ligner på skjønnlitteratur)
* skrives av skjønnlitterære forfattere (Holberg, Garborg, Vinje)
* forfattere er til stede i teksten (ofte jeg-form)
* samspill mellom sak og sinn
* lett, ledig
* åpent, diskuterende
* prøvende tilnærmingsform (forsøk)
* sjelden en klar konklusjon (overlates til leseren)
* virkemidler: humor, ironi, språklige bilder, ufullstendige setninger, retoriske spørsmål
* samtale med en tenkt leser
* krevende både i språk og tema
mandag 21. september 2009
Tenkepause side 22.
Mennesker er ikke født frie og er definitivt ikke like. Vi har alle forskjellige personligheter og forskjellige religiøse bakgrunner. Noen har ett mye friere forhold til familie enn andre. Som Feks de som blir tvunget inn i ekteskap osv.
Vi her i Norge har mange muligheter for vår fremtid, men det er kanskje ikke like lett til utdanning i land med fattigdom og sult. Slike land har færre muligheter en det vi i Norge har.
Mulighetene er jo selvfølgelig der om du bare gidder å bruke tid på slikt. Som studier, her kan du nå langt om du bare gidder å sette deg i det.
Vi her i Norge har mange muligheter for vår fremtid, men det er kanskje ikke like lett til utdanning i land med fattigdom og sult. Slike land har færre muligheter en det vi i Norge har.
Mulighetene er jo selvfølgelig der om du bare gidder å bruke tid på slikt. Som studier, her kan du nå langt om du bare gidder å sette deg i det.
torsdag 10. september 2009
Fotball som religion?
Fotball har små trekk til religion, den har en stor stadio akkuratt som kristendommen har kirke osv møter mange personer opp for å "be"(heie).
Dette skaper ett fellesskap blandt mennesker.
Jeg er i mot fotball som religion fordi i ett fotball lag kan en spille med personer verden over. De kan f.eks ha flyttet fra ett land og komt til Norge. Da vil han kanskje ha en Muslimsk eller en annen bakgrunn en det vi har i Norge. Det blir på en måte en forsamling blandt mange forskjellige religioner men om du legger dette sammen kan vi ikke kalle fotball en religion om ikke du vil kalle en blandet religiøs forsamling for "EN" religion.
Innen den funksjonelle difensjonen vil alle religionene gå sammen og skape ett godt behov for fellesskap. Du vil også kunne føle deg trygg blandt vennene dine.
Dette kan styrke fellesskape ditt blandt andre individer i samfunnet.
Dette skaper ett fellesskap blandt mennesker.
Jeg er i mot fotball som religion fordi i ett fotball lag kan en spille med personer verden over. De kan f.eks ha flyttet fra ett land og komt til Norge. Da vil han kanskje ha en Muslimsk eller en annen bakgrunn en det vi har i Norge. Det blir på en måte en forsamling blandt mange forskjellige religioner men om du legger dette sammen kan vi ikke kalle fotball en religion om ikke du vil kalle en blandet religiøs forsamling for "EN" religion.
Innen den funksjonelle difensjonen vil alle religionene gå sammen og skape ett godt behov for fellesskap. Du vil også kunne føle deg trygg blandt vennene dine.
Dette kan styrke fellesskape ditt blandt andre individer i samfunnet.
onsdag 9. september 2009
"Tenkepause"
Mennesket er jo på en måte delt i 2.
Den ene fysiske delen går ut på kroppen mens den åndelige delen som også blir kalt sjelen går ut over samvittigheten din og andre følelser.
Sjelen kan bli belastet ved tanker og andre typiske "hjerne"trekk som følelser, sorg, lykke, Kjærlighet MM. Kroppen blir belastet eller skadet ved fysisk trening, skader eller liknende. Allikevell sammarbeider kropp og sjel sammen. Om du opplever noe lykkelig blir du veldig glad innvendig, og kanskje du bryter ut med hopp og ekstase. Da har du veldig lyst til å fortsette med det du driver med.
Om du opplever en periode med nedgang, sorg vil du kanskje ikke være like fristende. Derfor blir også kroppen påvirket av sjelen.
Hva i kroppen hører til det enkelte individ egentlig? Organismene i kroppen, hører dette til kropp eller sjel. Ta hjernen for eksempel. Dette er jo et individ som kan skades begge veier, men på den andre måten er det den som sender ut signaler på det glade og det triste. Den vil jo på en måte være med å påvirke sjelen.
Hvor er sjelen egentlig? kan vi ta på den? Er den synlig? Jeg selv mener at den er usynlig og bare er med på å hjelpe deg igjennom livet ditt. Men hva om livet tar slutt, vil sjelen din være med i graven, eller kommer den til ett nytt levende vesen`?
Den ene fysiske delen går ut på kroppen mens den åndelige delen som også blir kalt sjelen går ut over samvittigheten din og andre følelser.
Sjelen kan bli belastet ved tanker og andre typiske "hjerne"trekk som følelser, sorg, lykke, Kjærlighet MM. Kroppen blir belastet eller skadet ved fysisk trening, skader eller liknende. Allikevell sammarbeider kropp og sjel sammen. Om du opplever noe lykkelig blir du veldig glad innvendig, og kanskje du bryter ut med hopp og ekstase. Da har du veldig lyst til å fortsette med det du driver med.
Om du opplever en periode med nedgang, sorg vil du kanskje ikke være like fristende. Derfor blir også kroppen påvirket av sjelen.
Hva i kroppen hører til det enkelte individ egentlig? Organismene i kroppen, hører dette til kropp eller sjel. Ta hjernen for eksempel. Dette er jo et individ som kan skades begge veier, men på den andre måten er det den som sender ut signaler på det glade og det triste. Den vil jo på en måte være med å påvirke sjelen.
Hvor er sjelen egentlig? kan vi ta på den? Er den synlig? Jeg selv mener at den er usynlig og bare er med på å hjelpe deg igjennom livet ditt. Men hva om livet tar slutt, vil sjelen din være med i graven, eller kommer den til ett nytt levende vesen`?
onsdag 3. juni 2009
Rester av Helle helle
Denne novellen handler om en gift mann som ønsker å være utro mot kona si.
Det høres ikke ut som han er lykkelig gift med henne i det hele tatt.
En kveld er de på en fest, der det også befinner seg en hel del kvinner som mannen har holdt ett veldig godt øye til hele kvelden.
Her er det kvinnen som forteller fra sin side av historien, novellen er skrevet i første person entall. Hun mener at de er lykkelig gift osv men finner etter hvert ut at hun har feil.
I 23 tiden på kvelden ber han henne om å gå en tur. Han har ikke funnet på noen gode forklaringer for å klare å bedra kona si denne kvelden, så han besteer seg for å kjøre denne kvinnen til togstasjonen slik at han har en unnskyldning.
Når han kom tilbake til festen spør han om kona har spurt etter ham, men nei. Da ble mannen litt skuffet over at kona ikke merket han var borte.
I slutten kjører manne over en rev, men da han kommer ut og ser denne klarer han ikke å drepe den. Reven er ett symbol på hans ekteskap i denne teksten. At ekteskapet er vannskelig.
Det høres ikke ut som han er lykkelig gift med henne i det hele tatt.
En kveld er de på en fest, der det også befinner seg en hel del kvinner som mannen har holdt ett veldig godt øye til hele kvelden.
Her er det kvinnen som forteller fra sin side av historien, novellen er skrevet i første person entall. Hun mener at de er lykkelig gift osv men finner etter hvert ut at hun har feil.
I 23 tiden på kvelden ber han henne om å gå en tur. Han har ikke funnet på noen gode forklaringer for å klare å bedra kona si denne kvelden, så han besteer seg for å kjøre denne kvinnen til togstasjonen slik at han har en unnskyldning.
Når han kom tilbake til festen spør han om kona har spurt etter ham, men nei. Da ble mannen litt skuffet over at kona ikke merket han var borte.
I slutten kjører manne over en rev, men da han kommer ut og ser denne klarer han ikke å drepe den. Reven er ett symbol på hans ekteskap i denne teksten. At ekteskapet er vannskelig.
torsdag 26. mars 2009
Bruk av data på skolen/i undervisningen.

Bruk av data til skole har en del fordeler og en del ulemper. Men å bruke pc til å studere med er en genial ting, er det noe viktig du trenger å få med deg i en time er det bare å skrive det ned å lagre det slik at du alltid vil ha det på en sikker plass.
Men her på jåttå er pc bruken minimal midt i timene. Vi får ikke låv til å ha den oppe en gang. Hva er da vitsen med at pc var påbudt? Det er jo bare en sjelden gang vi får ta den opp.
Men med pc kommer det også noen ulemper, som f,eks at vi mister konsentrasjonen i det faglige og heller sitter å spiller eller surfer på nettet. Ellers er data en flott sak. På skolen generelt kommer datamaskinene godt med, som å gjøre litt lekser på eller oppdatere deg på hva som sjer resten av skoleuka.
Under prøver kan pc være til god hjelp når det gjelder å komme i gang og kansje klare å skrive fortere enn får hånd, og det er lettere å endre ting om du finner ut at det du har skrevet er feil. Men form for juks er en ting som mange ikke klarer å holde seg unna om det er lovt å skrive på pc, vi kan f,eks ha et word dokument som er lagret med viktig informasjon eller liknende som vi bare åpner når læreren ser en annen vei.
De reglene som vi har på jåttå er håpløse, kan vi ikke bare få lovt til å spille i friminuttene om vi har lyst? Det plager jo ingen om vi bare sitter å spiller uten lyd, eller sitter på facebook får den slags skyld. Så det er visse dumme regler får pc bruken men den verste er at det var påbudt å ha pc til skole start.
Jeg har aldri med meg pcn lengre får vi får jo aldri bruk får den i timer hvor læreren snakker, eller vi får vel bruk får den men vi får aldri lovt til å ha den oppe får det kan virke irriterende får undervisningen.
Om du skriver på pc kan du ha vansker med å skrive får hånd etterpå, som f,eks rettskrivingen din som automatisk blir retter under skrivefeil.
Men som sakt så er det jo bare pc du bruker uti arbeid osv som gjør det noe enklere å skrive om du har litt kunnskaper med fra din skolegang.
Min mening:
Pc bruken på skolen er ikke det aller smarteste som har blitt tatt opp, men det er en gøyal sak som du kan få mye ut av. Det er lett å lagre ting å ha en god orden på de forskjellige fagene du jobber med. Om du har skrevet alt ned på ark kan det lett gjøres at du roter det bort.
I undervisninga kan pc være litt i veien får dine kunnskaper, du kan lett rive deg med og gå inn på ting du ikke skal gjøre under undervisninga. På prøver liker jeg selv å skrive på pc får det går så mye fortere enn å skrive får hånd, det er mye mer oversikteli og er lett å endre på underveis.
fredag 13. mars 2009
fredag 16. januar 2009
Tommeliten
I den norske så handler det om Tommeliten som er kun en tomme stor. En dag vil hans mor at tommeliten skal ut å fri. Hun synes det er på tide med en kone. De drar mot en kongsgård med en stor prinsesse. På veien hjemmer tommeliten seg flere ganger, blandt annet i hestens mana, nase og øyra. Når de kommer fram er tommeliten for liten til å spise av maten, så han må sitte på skål-kanten. Da prinsessen skulle legge en skje i grøten til tommeliten draff hun tommeliten og han falt nedi grøten og druknet i smørøyet.
Den engleske er det mer detaljer om hvordan Tommeliten ble skapt, vi følger Tommeliten gjennomlivet hans. I den engelske versjonen følger vi Tommeliten nesten hele livet, og vi får høre om nesten alle uhellene. for eksempel alle gangene han nesten ble spist av forskjellige dyr. I dette eventyret kommer døden til Tommeliten veldig brått. Typiske eventyrtrekk i dette eventyret er overnaturlige vesner, en hovedperson og forskjellige bipersoner.
Forskjellen på den norske og den engelske versjonen av Tommeliten, er blant annet at i den norske finnes ikke merlin. I den norske er historien mye kortere forhold til den engelske. Det er litt kjekkere å lese den engelsk versjonen pga mye mer detaljer og vi får vite litt mer om Tommelitens liv.
Den engleske er det mer detaljer om hvordan Tommeliten ble skapt, vi følger Tommeliten gjennomlivet hans. I den engelske versjonen følger vi Tommeliten nesten hele livet, og vi får høre om nesten alle uhellene. for eksempel alle gangene han nesten ble spist av forskjellige dyr. I dette eventyret kommer døden til Tommeliten veldig brått. Typiske eventyrtrekk i dette eventyret er overnaturlige vesner, en hovedperson og forskjellige bipersoner.
Forskjellen på den norske og den engelske versjonen av Tommeliten, er blant annet at i den norske finnes ikke merlin. I den norske er historien mye kortere forhold til den engelske. Det er litt kjekkere å lese den engelsk versjonen pga mye mer detaljer og vi får vite litt mer om Tommelitens liv.
Abonner på:
Innlegg (Atom)